Kjære venner!
Så er vi på plass igjen. Sitter her på verandaen vår i Okhaldhunga, og ser sola gå ned bak den bakerste av blånene i vest. Takk for møter med utrolig mange av dere i sommer. I kirken oppe på åsen her i dag fortalte vi om hvor mange venner og støttespillere Okhaldhunga har rundt om i Norge, og det gjør inntrykk på en slik avsides plass.
Det gjør også inntrykk på oss å høre om mange nye som ble døpt her for tre uker siden, og å ta del i deres livs-/ og Guds-nære fellesskap igjen.
Pest?
Ved siden av underernæring er smittsomme sykdommer det største helseproblemet i Nepal. Tuberkulose er en folkesykdom, og en diare-epidemi tok nylig livet av mange hundre mennesker på kort tid helt vest i landet. Mot dette bakteppet var det en underlig scene som møtte oss da vi landet på flyplassen i Kathmandu.
Alle som lander i Kathmandu må gjennom en slik hurtig-sjekk, for å se om de har feber. For hvis de har det, kan de lide av svineinfluensa! Da må de i karantene, og slipper ikke inn i landet.
Mediestormen omkring svineinfluensa har gjort at Nepal nå bruker penger på slike lite effektive tiltak mot en bagatellmessig trussel. Samtidig dør mange tusen barn i dette landet av lungebetennelse hvert år, fordi det ikke investeres i helsetjenester for dem. Slaget om folkehelsen skjer i landsbyene, ikke på flyplasser!
”The silent sufferers”
Dagen etter at vi landet i Kathmandu var det Verdensdagen for Mental Helse. Psykisk sykdom er jo blant de aller største helseproblemene her i Nepal, som i alle andre land.
 |
 |
Demonstrasjonstog i byens gater.
Et hovedkrav var at det trengs en egen lov om psykisk helsevern, som i Norge.
Bare 0,1 % av helsebudsjettet i Nepal går til psykisk helsevern. Her er Anders Rønjum med og demonstrerer. |
Overlegen på Nepals eneste mentalsykehus kalte landets psykiatriske pasienter for ”the silent sufferers”.
Mange blir slått, sparket, bundet eller nektet mat av sine fortvilte slektninger, fordi familiene ikke får den hjelpen de trenger. |
Til Nepals befolkning på 28 millioner finnes det i underkant av 50 utdannede psykiatere, og 40 av dem bor i Kathmandu. Vi har arbeidet lenge for å bedre tilbudet til slike pasienter her i Okhaldhunga, og til det har vi fått hjelp av ”CMC”, en ressurs-organisasjon i Kathmandu. De har gitt opplæring til staben vår, og kommer på besøk til oss to ganger årlig for å gi videre veiledning. En norsk psykiater, Anders Rønjum, er konsulent for arbeidet i CMC denne høsten, og vi ser fram til hans besøk her i november.
Kirke og sykehus
Bartoli, som betyr født på veien, ble til Opasanna. Den biologiske moren var schizofren, og var en fare for sitt barn. Hennes lillesøster døde i en tragisk ulykke siden moren ikke klarte å ta seg av henne. Hele våren fylte denne familiens tragedie oss. Stor var derfor gleden da jeg i kirken plutselig kjente en banehånd på benet og jeg så ned i et strålende barneansikt! Bartoli var blitt Opasanna og har fått en ny mor og far i menigheten, og frykten er vasket ut av ansiktet hennes!
Moren var lenge innlagt, hun lærte å arbeide og de to siste ukene er hun igjen blitt forenet med sin mann, og hun har sluttet å lete etter sin datter.
Mat
Der nordmenn snakker om været, snakker nepalesere om mat. ”Har du spist?” er en vanlig, høflig måte å innlede en samtale på. Noe av det første vi hørte om da vi landet i Kathmandu var at regnet hadde sviktet i store deler av landet i sommer. Så vi var spente på hvordan åkrene så ut i Okhaldhunga. Ville de gi folk mat til vinteren?
Hirseåkrene rundt flyplass-tårnet i Okhaldhunga står tunge og fulle, og skal snart høstes. Her kom regntiden som den skal. Lenger vest i landet kom regnet to måneder for sent. Da blir avlingene i fjellet ikke modne før kulda setter inn, og folk frykter matmangel.
”Livets tre”?
Moringa treet er en kjent venn i Afrika. Det gir blader som øker melkeproduksjon både for kvinner og kyr. Det gir økt motstandsdyktighet for infeksjoner og blir derfor brukt mye i HIV AIDS behandlingen. Bladene er faktisk rike på proteiner og det er jo meget sjeldent. Det gir også noen lange bønner som kalles drumsticks. Etter at de er tørket brukes bønnene til å rense drikkevann med. Det er så mange goder med dette treet så jeg lurer på om det har rømt fra paradis? Faktisk så blir det av mange kalt Livets Tre. Det er ukjent i dette området, men det finnes mange steder i lavlandet her, men ikke så mye brukt som i Afrika. Men i Afrika fikk de opprinnelig frø fra nord India, Himalaya området.. Og nå har jeg fått frø fra Tanzania via Ås i Norge, og her slår det rot!
 |
 |
|
Moringa, Livets tre, døde her sist vinter. I våres kappet jeg dem ned til 30 cm høyde og gledet meg over små spirer som kom.
Da vi kom tilbake var det høyeste 4 meter!
Nå tørker vi blader og maler fint pulver på ernæringssentret til helbred for underernærte store og små, og melkeproduksjon for mødre.
|
Ringblomstens velsignelse
| En fortvilet pasient med sår som dekker hele kroppen! |
 |
 |
| FØR ringblomstsalve! Mest plagsomt var det rundt og i munnen for hun klarte ikke å spise. |
ETTER behandling med ringblomstsalve |
Men i Norges-sekken hadde vi med litt hjemmelaget Ringblomstsalve fra turen i Nord Norge! Den gjør underverker på et døgn! Vi har oppskriften, men trenger ringblomstfrø, er det noen som har litt å sende?
Familievold og lysfest
Mange av dere vil huske at vi har gjort dette til et satsningsområde siden i fjor. Og de få dagene etter at vi kom tilbake til sykehuset har vært en påminnelse om hvor viktig det er. Vi er midt i feiringen av ”Tihar”, hinduenes lysfest. Og som ved alle fester i alle land, det er tiden for mye mat og drikke. Glede for de heldige, fyll, vold og spetakkel for noen.
 |
Familievold dreier seg ikke bare om vanskelige ekteskap. Livet i en storfamilie kan være komplisert.
Svigerfar prøvde å ta livet av henne med en svær kniv i fylla, visstnok for andre gang. Mannen hennes jobber i utlandet, og selv om hun skulle bli bra, kan hun ikke flytte hjem til svigerfamilien igjen.
Hvor skal hun dra da?
|
Vold i familien har å gjøre med kvinnesyn, alkoholvaner og mye annet. Samfunnshelseprosjektet vårt prøver å ta tak i det fra grunnen.
Natt til i går kuliminerte Lysfesten, Tihar. I en nabolandsby hadde de en fuktig feiring, som endte med at en ung mann klokka fire om natten svevde ut av et vindu, og landet med magaplask på en hard gårdplass. Med full urinblære endte det med at urinblæra sprakk inn i magen hans. Det er dramatisk, og må opereres umiddelbart. Problemet var bare, som så ofte før, at ingen av oss fire legene her hadde sett, langt mindre gjort, det før. Så vi leste igjen grundig i våre gode oppskrftsbøker, fikk noen gjester fra Amerika som er på besøk, til å gi pasienten av sitt blod, og åpnet magen. Det er dramatisk når urin og blod skyller ut. Men etter en stund fikk vi noe oversikt, og lukket en stor, tjafsete rift i blæra. En god opplevelse da å gå visitt i dag, og snakke med en pasient som er våken, produserer vannklar urin, og synes utenfor fare.
Vi ber med han som sier ”
Herre, måtte du fremme våre henders verk, ja fremme våre henders verk” (Salme 90.17). Det er det som skjer.
Hilsen Kristin og Erik
Støtt gjerne prosjektet vi jobber med i Nepal på Normisjons kontonummer: 1503.02.13537
Merk Prosjektnr:114.98.847 ”Okhaldhunga sykehus”.