Ukens bibelhilsen!


Hvor skal du?

 
Ukens bibelhilsen 17.06.20

Bibelhilsen uke 25 VEIEN

Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
 
I Apostlenes gjerninger brukes ”veien” om kristen tro,
og de kristne ble omtalt som ”Dem som hørte til veien” Apg.9,2
Kanskje startet det alt med Adam og Eva, menneskene i paradis.
Etter syndefallet ble de drevet ut av edens hage.
Mennesket ble drevet bort fra sitt sanne og egentlige hjem og har siden vært på vandring.
Jeg tror at lengselen etter Guds nærhet har ligget i oss mennesker siden da, som en uro.
At som skapt i Guds bilde har vi mennesker noe i oss som ligner på Gud og lengter etter hans nærhet, kjærlighet og fred.
 
Jeg ble alt som barn fasinert av vandremotivet i troen og av pilegrimen. Tror det startet på bedehuset da jeg hørte sangen ”Eg såg ein Kristi pilegrim på veg til Sions stad”. 
Jeg var og tidlig glad i sangen: Eg er ein gjest i verda, på reis som framand her.
Den trøyst eg har på ferda: Min heim i himlen er.

 
Kirkefader Augustin snakket om ”Det urolige hjertet”
og lengselen etter Guds nærhet og hjertets hvile.
 
Spør jordens skjønnhet, havets skjønnhet, himmelens skjønnhet.
Spør stjernenes orden, solens lys som opplyser dagen,
månens glans som demper nattens sorte mørke.
Spør all livets skapning som snor seg i bølgene,
som streifer omkring på jorden, som seiler over himmelen.
Spør, og de svarer: ”Ja, vi er vakre”.
Gjennom sin skjønnhet bekjenner de Gud:
For hvem skapte alle disse vakre foranderlige ting,
uten han som i seg selv er uforanderlig skjønnhet?
 
Sent kom jeg til å elske deg,
du skjønnhet så gammel, så evig ny.
Sent kom jeg til å elske deg.
Der ute søkte jeg deg, men du var i meg
– selv om jeg var langt borte fra deg.
Du rørte ved meg, og jeg lengtet etter din fred.
Nå legger jeg mitt håp i din store nåde alene.
Gi hva du krever, og krev så hva du vil.
Du har skapt oss for deg, og vårt hjerte er urolig
inntil det finner hvile i deg.
 
Kilde: Augustin, Aurelius. (1991). Det hvilende hjerte. Oslo: St.Olav Forlag.
 
Jeg er en vandrer. Det er lenge siden jeg har vært på pilegrimsreise,
men for egen del kjenner er på at mitt urolige hjerte er roligst
når jeg går på tur ute i Guds flotte skaperverk. I naturens skjønnhet.
Der finner jeg ro og tankene blir klarere.
 
Å være pilegrim, eller en kristen, det er å være underveis mot et mål.
Det er ikke en flukt bort fra seg selv eller livet, men en vandring med Gud
for å våge å være fullt tilstede i livet som er gitt oss.
 
Som hjorten lengter etter bekker med vann,
lengter min sjel etter deg, min Gud. Salme 42,2
 
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
 
Ukens bibelhilsen 03.06.20
Nåde være med dere og FRED fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
 
Prekenteksten for søndag, pinsedag, er fra Johannes 20,19-23.
Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken.
Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet.
Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 
Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side.
Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem:
«Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.»
Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 
Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt.
Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
 
En kveld midt i isolasjon og redsel for fremtiden, midt i usikkerhet og krise, kom Jesus til disiplene og vendte fare til fred. Plutselig stod han bare midt i rommet og sa; ”Fred være med dere!” Han viste dem sine hender og sin side.
Jesu livshistorie var skrevet på kroppens hans. En kropp som egentlig var utslettet og tilintetgjort, utsatt for svik, vold og brutalitet, vitner om en kjærlighet som overvant døden.
 
Jesus pustet på disiplene, med samme kraft som blåste liv inn i menneskene i Edens hage. Jesus kom med fred og hellig ånd.
Han kom med tilgivelsens gave og felleskap, og står midt iblant sine venner.
 
Mange mennesker kjenner i dag på isolasjon og usikkerhet for fremtiden.
Guds ånd kommer seg også inn i våre stengte rom. Inn i vår redsel.
Inn i våre kriser. Det er et pinseunder. Jesus som selv har kjent døden
på kroppen kommer oss i møte med ord om fred og ånd.
Og løfter om nærvær. Han er her, midt iblant oss.
 
Glede var det jeg kjente da jeg forstod at du er her,
og en fred fylte mitt indre da det gikk opp for meg
at du også ønsker å være nettopp her.
Med undring så jeg at jeg ikke behøver å lete
og streve med å finne deg.
”Da kom Jesus”, leser vi om da du, Jesus,
viste deg for dine venner etter oppstandelsen.
Og siden da har du vært her.
Du går her midt iblant oss og skjuler deg ikke,
selv om det føles slik når vi skjuler oss for deg.
Og mens vi strever med å gjøre deg fornøyd,
sliter med våre problemer, og prøver å gjøre vårt beste
for å finne deg og leve opp til dine krav,
ja, da står du her midt iblant oss,
rekker ut dine naglemerkede hender og sier;
”FRED VÆRE MED DERE.” (WS 3. mai 96)
 
Herren velsigne deg og bevare deg
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.†
                                                                

UKENS BIBELHILSEN 25. mars 2020:

Nåde være med dere og fred fra Gud vår far

og Herren Jesus Kristus.

 

Jeg er akkurat ferdig med å lese Per Arne Dahls bok ”Sårbarhetens kraft” – Om å finne styrke når du er svak.

Plutselig ble tema i denne boken mer aktuell.

Mange av oss har nok ikke kjent på en slik sårbarhet

som vi nå står oppe i som enkeltmennesker og som samfunn.

Mange kjenner på ensomhet, redsel og usikkerhet

for tiden vi har foran oss.

 

Noen av oss er helt isolerte, andre av oss går små turer.

Dere som går tur i Sola sentrum, stopp gjerne opp rundt den nye kirka og be for menigheten, byggeprosessen og situasjonen i Norge og verden i forbindelse med koronaviruset.

 

Be, kan vi heldigvis gjøre også hjemmefra. Det er godt å stå sammen i bønn, nå når vi ikke kan møtes fysisk.

Sammen i bønn for hverandre. Sammen i bønn for vår verden. Sammen i bønn for Sola menighet.

Når verden kjennes utrygg og urolig, kan vi få be om at Guds fred skal bevare våre hjerter og tanker – og hjelpe oss gjennom også denne tiden. Knytte oss sterkere sammen, selv om avstanden kan være stor.

 

Og når vi ikke helt vet hva vi skal be om,

kan vi tilslutte oss i det eldgamle Kyrie eleison,

Herre, miskunne deg. Pass på oss! Vær oss nær!

 

Ordene fra Jesus som lød ved vår dåp, får vi hvile i også i dag;

Og se, jeg er med dere alle dager, inntil verdens ende.

Guds nåde og fred være med dere alle!

 

Herren velsigne deg og bevare deg.

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

Tilbake