Bibelhilsen og søndagstanker!


Ukens bibelhilsen 25.11.20 - Første søndag i advent!

 
Ukens bibelhilsen - første søndag i advent
Skrevet av: Wenche Viland Stavseth
 
I prekenteksten på søndag fra Luk 4,16-22a, er Jesus i synagogen.
Der leser han opp fra Jesajas bok og kobler profetien fra Det gamle testamentet til seg selv,
og sier med det at han er den de har ventet på.
 
”Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.”
 
Frihet og nåde, ja det er noe verden fortsatt trenger.
Domssøndag er over, og nå på søndag er det første søndag i advent.
Første søndag i et nytt kirkeår. Selv om vi lever i en unntakstilstand,
og korona-mørket fortsatt henger over oss, har jeg håp for det nye kirkeåret.
At vi skal få kjenne på frihet og nåde, og at vi skal få mange gode møteplasser,
opplevelser og gleder i den nye kirka vår.
 
Ventetiden denne adventen har for mange en ny dimensjon og lengsel i seg.
Lengselen etter mer normale dager. Lengsel etter fellesskap, gode klemmer og arrangement med flere enn 50 personer samlet. Men advent og julen kommer også i år, selv om rammene rundt er redusert.
Vi skal få feire at Jesus kom ned til vår verden for å gi lys i mørket,
for å gi håp der håpløsheten råder, for å gi fred og kjærlighet til urolige hjerter.
 
Flere ganger da jeg gikk tur forbi kirketomta i byggeprosessen, var det en sangstrofe som dukket opp hos meg, og som ble til en bønn. At den nye kirka vår må fylles av ”liv, lek og latter, himmelrikets skjulte skatter” – Og det er også en bønn for denne adventstiden.
 
At vi kan få se betydningen av og glede oss over at Jesus ble født inn i vår verden, inn i vår hverdag.
At vi kan få kjenne litt på skjulte skatter, og ser at Gud er god.
 
I et skur ved Betlehem, gjemt i Josefs store trøye,
lå Guds dyrebare Ord som et nyfødt barn i høyet.
Og vi ser: Gud er god.
 
Refreng
Han er her når vi synger, han gir liv, lek og latter,
himmelrikets skjulte skatter.
Og vi ser: Gud er god.
 
Han fikk se et folkehav uten håp og uten føde,
og Guds dyrebare Ord mettet alle i det øde.
Og vi ser: Gud er god.
Refreng
 
Skjult av hagens mørke trær sto soldater for å ta ham,
og Guds dyrebare Ord bar det korset verden ga ham.
Og vi ser: Gud er god.
Refreng
 
Naglet fast til dødens tre, under himmelhvelvets torden,
ba Guds dyrebare Ord for en bøddel og en morder.
Og vi ser: Gud er god.
Refreng
 
Gjennom hagens klare dugg, som i jordens første morgen,
brøt Guds dyrebare Ord ut av tomheten og sorgen.
Og vi ser: Gud er god.
Refreng
 
(Tekst John Bell, oversatt av Hans Olav Mørk)

__________________________________________________________________________________

Ukens bibelhilsen 19.11.2020:

Skrevet av: trosopplærer Anders Primstad

Nåde være med deg, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus!

Kjært barn har mange navn: Kristi kongedag eller Domssøndag. Uansett, så er dette siste søndag i kirkeåret før advent.

Ofte blir menigheten minnet om at èn dag skal alt ta slutt og Kristus skal komme igjen. Kristus er kongen.

 

Det kan virke skremmende å høre ordet «domssøndag» Tanken om at alt skal en gang ta slutt, og Kristus skal komme igjen, kan virke skremmende.  Ofte har dommen blitt knyttet opp mot en teoretisk overbevisning, men i evangeliene blir dommen knyttet opp mot kjærligheten.
I vår tekst som er Matteus 25,31-46 finner vi nettopp det. At dommen blir knyttet opp mot kjærlighet.

Jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke. Kjærligheten blir konkretisert gjennom hverdagslige kjærlighetsgjørmål.

Det dobbelte kjærlighetsbudet står i sentrum. Jesus ord i Matteus 25 utgjør Jesus sin avskjedstale til disiplene, og det virker som om de får en oppskrift på hvordan de skal oppføre seg og tjene Kristus. Nemlig at det lidende menneske bærer Kristi ansiktstrekk. Dommen står i forhold til det lidende menneske. En advarsel mot å løsrive det dobbelte kjærlighetsbudet fra troen vår.

Dette er noe vi kan ta med oss inn i adventen. Julen kan vær en ekstra belastning for de svake i vårt samfunn. Dette er noe vi må ta på alvor.

Hvordan tjener vi de som er sultne, og de som er tørste denne julen?

Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!

_________________________________________________________________________________
Ukens bibelhilsen 11.06.2020:

Skrevet av: trosopplærer Anders Primstad

Nåde være med deg, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus!

Ett av mine favoritt ord i Bibelen er å høre. Jeg vet ikke hvorfor, men når det står om å høre i Bibelen, så er det påfallende noe som skjer. Enten at folkemengden fikk høre hva Jesus sa, eller at Jesus fikk høre om noe. Det er alltid litt action rundt ordet å høre. Så liker jeg selv å høre, om det skulle være å høre gode historier, eller det å høre om alle turene til Brekenuten av Morten. 

Nå som sommeren er rett rundt hjørne, så blir kanskje det å høre litt glemt i alle sommerens aktiviteter. Da er det viktig å stoppe opp og høre. Ofte har jeg tenkt at det er i de store anledninger Gud snakker til oss for at vi skal høre, men slik er det ikke alltid. Eksempelvis på det finner vi i 1. Kongebok 19, når Elia er på Horeb. 

«Foran Herren kom en stor og sterk storm som kløyvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden lyden av skjør stillhet» 

Ofte karakteriserer vi sommeren som lav sesong for kirkelig aktiviteter, som om det er noe negativt. Jeg vil heller se på det som en mulighet. Kanskje er dette sommeren du skal vær stille for Gud? Ikke la prestasjoner og jag etter å få med seg alt vær i fokus, men kom tomhendt til Gud i bønn og stillhet. 

Det å høre lyden av skjør stillhet er godt. Jeg synes det er godt å være stille foran Herren. Det er ikke alltid det skal så mye til. Det enkle, er ofte det beste. Eller. For noen er det virkelig vanskelig å vær stille. 

Vær stille for Herren, og vent med lengsel på Ham.

 

Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!

                                                                                       

Ukens bibelhilsen 03.06.2020 Morten Sandland

Nåde være med deg og fred fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus!
 
«Når livet er rosenrødt, klarer vi oss med å vite om Jesus, sitere ham og tale om ham. Men det er først i lidelsen vi lærer Jesus å kjenne.»
 
Livet var på mange måter rosenrødt for Joni. Hun levde et aktivt liv. Hun elsket å ri, å spille tennis og ikke minst å svømme. Helt til livet som 17-åring tok en dramatisk vending. Joni stupte i sjøen, som så mange ganger før, men feilvurderte dybden i vannet, med det tragiske utfallet at hun ble lam fra skuldrene og ned.
 
«Når livet er rosenrødt klarer vi oss med å vite om Jesus, sitere ham og tale om ham. Men det er først i lidelsen vi lærer Jesus å kjenne.»
 
I sin selvbiografi forteller Joni Eareckson usminket om sinne og depresjon, om selvmordstanker og om tvil. Men også om håp og mening. For gjennom lidelsen lærte hun Jesus å kjenne. I mange år delte Joni sine tanker om livet og troen ved å skrive og male med munnen og fortsatt i en alder av 70 år får hun være til hjelp for mange som lider og som kjemper med livet og troen.
 
Hvorfor? Det handler om troverdighet. Det handler om levd liv.
 
Vi skal ikke bagatellisere ulykker. Vi skal ikke oppsøke lidelser.
Men når vi møter lidelse, for det gjør de fleste av oss før eller senere, skal vi vite at Jesus ønsker å møte oss også i lidelsen, at han ikke er fremmed for lidelse. Snarere tvert imot, for vi vet at Jesus led for oss og fortsatt lider med oss.
 
Kristen tro handler ikke om overskudd, om at vi må ha et visst overskudd av tro eller forstand. Kristen tro handler om underskudd, om at vi ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus eller komme til ham.
 
Kristen tro handler om at Jesus kom og at han vil komme oss i møte, hver dag.
Også når dagene er onde. Også på nødens dag.
 
 «Kall på meg på nødens dag», sier Gud.
«Så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære» (Salme 50, 15)
 
Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!
                                                                                                           

Ukens bibelhilsen 20.05.2020 Morten Sandland

Nåde være med deg og fred fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus!

De siste ukene har døren til kirken stort sett vært stengt. Bare noen utvalgte har fått kommet inn gjennom døren til kirken, til dåpsgudstjenester og til begravelser.

Det står en hel del om dører i Bibelen. Om trange dører. Om lukkede dører. Men også om åpne dører. I Johannes Åpenbaring står det:

«Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge» (Johannes Åpenbaring 3,8)

En dør som ingen kan stenge. En dør som alltid er åpen. Mange av oss har med oss bilder fra søndagsskolen, der Jesus står ved døren. Gode og bibelske bilder. For Jesus kaller jo seg selv for døren.

Samtidig handler den åpne døren om noe mer enn døren til himmelen, døren som fører fra døden til livet. Den åpne døren er en dør som står åpen hver dag. En dør inn til Guds barmhjertighet. Bønnens dør.

Den døren kan ingen stenge, verken for deg eller for meg. Den døren står alltid åpen. Selv i tider der døren til kirken har vært stengt.

Ingen kan stenge bønnens dør. Den onde vil gjerne lukke den – men kan ikke. Jesus kan lukke den – men vil ikke.

 

«Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge»

 

Vi gleder oss til igjen å åpne døren til kirken. Ikke bare for noen få utvalgte, men etter hvert for alle som vil komme. Men dersom du vil komme til kirken, men av ulike grunner ikke kan komme, husk at bønnens dør alltid er åpen. Bønnens dør kan ingen stenge!

 

Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!

                                                                                       
 
Bibelhilsen 6. mai 2020 Morten Sandland      Herren er din skygge ved din høyre hånd

Nåde være med deg og fred fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus!

Bibelen er full av bilder fra naturen. Enkle bilder og samtidig dype bilder. Noen av disse bildene blir ekstra tydelige på denne tiden av året. Når det begynner å spire og gro. Når kulden gradvis slipper taket og solen begynner å varme.

 

I en av de mest leste Salmene i Bibelen, Salme 121, brukes et enkelt, men samtidig dypt bilde på Guds trofasthet.

Herren er din skygge ved din høyre hånd.

Jeg må innrømme at jeg til daglig i grunnen ikke er så opptatt av skyggen min.

Jeg er mest opptatt av meg selv, selveste meg. Men hvis vi tenker etter:

Har vi noe som følger oss mer trofast enn skyggen?

Selv om vi vil, kan vi verken selge eller pantsette skyggen vår.

Vi kan heller ikke kutte skyggen bort. Selv om vi ville.

 

Skyggen vår er ikke alltid like synlig. I mørke timer er skyggen ganske svak, så svak at det kan være vanskelig å få øye på den. Midt på dagen når solen en sjelden gang stråler fra en skyfri himmel, kan vi også oppleve at skyggen forsvinner, men bare til vi rekker fram en hånd eller tar et skritt. Skyggen er ikke alltid like synlig, men mens timene skifter, er ingenting så trofast som skyggen.

 

Like trofast som skyggen vil Gud være med oss! Gjennom døgnets og livets vekslende timer. Timer formørket av tvil og motløshet. Timer der motgang og smerte svir som en stekende sol. Timer der solen bare gjør oss godt og livet er godt å leve. Herren er din skygge ved din høyre hånd!

 

At skyggen nettopp er ved din høyre hånd, er et uttrykk for at Gud er trofast og har omsorg for din hverdag og ditt hverdagsliv. Den høyre hånden er den hånden de fleste av oss bruker mest og er mest avhengig av.

 

Gud er trofast og har omsorg for din hverdag, hver dag! Har er trofast og har omsorg både for dagen i dag og for dagene som ligger foran, dager der vi rimelig sikkert vil møte timer med mørke og lys. Dager som vil gjøre oss godt og dager som vil oppleves tunge. Når du ser på din egen skygge, la det minne deg på dette: Gud er trofast! Herren er din skygge ved din høyre hånd!

 

Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!

                                                                                          
Bibelhilsen 22. april 2020 Morten Sandland      Hvordan føles det når alt blir satt på vent?

Nåde være med deg og fred fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus!
Mange av oss har de siste ukene opplevd at livet har blitt satt på vent, at
planer for privatliv, arbeidsliv og menighetsliv har blitt avlyst eller utsatt.
For noen har dette større konsekvenser enn for andre.


De to helgene som ligger foran oss, skulle vi hatt ikke mindre enn seks
konfirmasjonsgudstjenester i Sola menighet. I alt 75 konfirmanter og deres
familier hadde sett fram til å feire en av livets store festdager sammen med
slekt og venner. Men brått ble konfirmasjonsgudstjenestene satt på vent, til
livet er tilbake i et mer normalt gjenge.


Det samme har skjedd for andre grupper, både unge og eldre. Russen har
måtte sette russefeiringen på vent. Arbeidsgivere og arbeidstakere har måtte
sette arbeidsoppdrag på vent. Helsevesenet har vært nødt til å utsette
planlagte operasjoner.


For de som blir rammet, kan det være krevende å oppleve at livet settes på
vent. Enten man er konfirmant og skoleelev eller arbeidstaker og arbeidsgiver
eller man må vente på større eller mindre operasjoner.


Jeg er blant dem som trives best med å ha oversikt over det som ligger foran.
Jeg trives når livet er i rute og trives dårlig med at livet settes på vent. Samtidig
har de siste ukene vært en vekker, fordi jeg har blitt mer bevisst på hva som er
viktig og hva som er mindre viktig i livet og i hverdagen.


Som ung leste jeg nemlig et enkelt hefte av presten Gunnar Elstad, der han
blant annet skrev om prioritering. Det å prioritere noe høyt, skriver Elstad,
betyr ikke nødvendigvis at det er dette vi bruker mest tid på. Nei, det å
prioritere handler om å være bevisst på at enkelte ting er viktigere enn andre
ting i livet.


Førsteprioritet for en kristen er ikke kristne aktiviteter og arrangement, som jo i
disse dager i stor grad har blitt satt på vent. Førsteprioritet for en kristen
handler om relasjon, relasjon til Gud og relasjon mennesker.
Helt uten forvarsel, og uten egentlig å ha ønsket det, har jeg de siste ukene,
plutselig fått tid, rikelig med tid, til å prioritere det viktigste, det jeg i travlere
perioder dessverre ikke alltid er like bevisst på, nemlig tid med Gud og tid med
mine nærmeste.


De siste ukene har jeg blitt minnet om Jesu ord: Søk først Guds rike og hans
rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. (Matteus 6, 33)

 

Som om ikke dette var vanskelig nok å leve etter, fortsetter Jesus:
Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre
seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. (Matteus 6, 33)


For mange av oss er dette lettere sagt enn gjort, men likefullt en viktig
påminnelse når vi opplever at dagene og livet settes på vent.
Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!

Nåde være med deg og fred fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus!

                                                                                             

Bibelhilsen 1. april Morten Sandland «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?»

Nåde være med deg og fred fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus!
Den siste uken har jeg flere ganger tenkt på et spørsmål fra Bibelen, et
spørsmål som har vært til trøst og som jeg håper også kan være til trøst for
deg.

Paulus opplevde mye motgang og var ofte truet på livet. Han forteller om nød
og angst, om forfølgelse og fare, om sult og sverd. Når Paulus skriver, pynter
han ikke på virkeligheten. Snarere tvert imot. Når Paulus ser seg tilbake, på
årene som har gått, er han tydelig på at det ofte har handlet om liv og død.
Samtidig er han like tydelig på hva som har vært hans trygge anker når det har
stormet som verst.

«Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?», spør Paulus. (Rom 8,35)

Når Paulus spør, er det ikke fordi han er usikker på svaret. Han spør for at de
som leser brevet til Romerne, for at vi og alle som vil følge Jesus, skal løfte
blikket.

Vi kan se oss tilbake. Vi kan se framover. For de fleste av oss har livet bydd
på både medgang og motgang, og slik vil det helt sikkert bli også i tiden
framover. Men kan det vi har opplevd skille oss fra Jesu kjærlighet? Kan det vi
kommer til å oppleve, skille oss fra Jesu kjærlighet?

Paulus kunne helt sikkert være motløs og redd, men han hadde festet
livsankeret, han hadde forankret livet og troen utenfor seg selv. For det er jo
det som er poenget med anker. Det er lite hjelp i et anker som er forankret i
bunnen av båten. På samme måte er det lite hjelp i å forankre livet og troen i
oss selv, i våre egne følelser og erfaringer. Det kan i beste fall fungere på
vindstille godværsdager, men hjelper lite når det røyner på, som det gjør for
mange av oss akkurat nå.

Paulus hadde festet ankeret hos Jesus, han som er troens opphavsmann og
fullender. Det holdt for Paulus. Det holder for oss.

Jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken
det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i
det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille
oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. (Rom 8,38-39)


Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!

 
                                                                               
Søndagstanker 26.03.2020 Morten Sandland
Nåde være med deg og fred fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus!
 
Vi reagerer ulikt på motgang.
 
For noen oppleves det som om Gud blir borte når det skjer vonde ting. Det er som om Gud ikke lenger hører eller svarer når vi ber.  For andre kjennes Gud nærmere enn noen gang når livet er tungt. Fordi det blir viktigere enn noen gang å kunne be til Gud. Gud blir vårt trygge holdepunkt.
 
Livet og hverdagen er usikker og krevende for mange av oss for tiden. Hva vil skje framover, her i Norge og i resten av verden?  Hvordan vil livet og hverdagen bli?
 
Vi HAR grunn til å kjenne oss usikre og det er naturlig å spørre. Hvor er GUD i det som skjer?
 
Bibelen gir ikke lettvinte svar på vanskelige spørsmål. Snarere tvert imot. Bibelen tar vanskelige spørsmål på alvor. Bibelen rommer både fortvilelse og klage, ja til og med anklage. Jeg tenker på klagesalmer i Salmenes bok. Jeg tenker på Jobs bok, om den gudfryktige Job som opplevde at det meste ble tatt fra ham. Som lyn fra klar himmel. Velstanden. Tryggheten. Helsen. Familien.
 
Ja, faktisk er det en egen klagebok i Bibelen, nemlig Klagesangene.
 
Ei bok de fleste av oss sjelden eller aldri leser og som prester og predikanter sjelden trekker fram. Kanskje fordi vi helst vil fokusere på det lyse og positive. Israelsfolket var i en fortvilet situasjon. Landet var blitt okkupert og store deler av folket var tvangsflyttet til Babylon. Alt så mørkt ut og ingenting tydet på at situasjonen skulle endre seg med det første.
 
I fortvilelse roper klageren til Gud: Jeg kaller på ditt navn, Herre, fra bunnen av brønnen.(Klagesangene 3,55)
 
Bunnen av brønnen. Det var DER han var og han så ingen annen utveg enn å rope til Gud, fra dypet av brønnen. Han så ingen annen utveg enn å rope og håpe at Gud ville høre.
 
Jeg tror klageren både kunne kjenne på at Gud var langt borte og at Gud var nærmere enn noen gang når han ropte fra dypet av brønnen. Han så ingen annen utveg enn å be og å vente. Vente på at Gud før eller siden ville gripe inn.
 
For han måtte vente. Situasjonen forandret seg ikke over natten. Usikkerheten forsvant ikke i det øyeblikket han ropte. Men han levde i håpet og fortsatte å rope, i lang tid, fordi han ikke så noen annen utveg.
 
Kanskje er det der vi er nå.
Kanskje er det VI som nå må rope til Gud, for våre nærmeste, for vår menighet og for vår verden.
Kanskje er det tid for å hente fram deler av Bibelen vi lett overser eller fortrenge, fordi vi vil unngå vanskelige og krevende spørsmålene.
 
Hvor er du, Gud?  
Hører du meg, Gud?
 
Klageren fortsatt å rope. Det løste seg ikke over natta og alt BLE ikke bra.
 
Men han fikk erfare at Gud hørte:
Du har hørt meg, lukk ikke øret når jeg roper om lindring!
Du kom den dagen jeg ropte, du sa: Vær ikke redd! (Klag. 3, 55-56)
 
Hvor er du, Gud? Hør vår bønn!
 
Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!
                                                                                

 UKENS BIBELHILSEN 18.03.2020 Morten Sandland

Kjære menighet!

Nåde være med dere og fred fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus!

 

I løpet av noen få dager har livet og hverdagen blitt annerledes for de fleste av oss. Vi kan ikke lenger bevege oss like fritt. Vi kan ikke lenger samles på samme måte som før. Sola menighet har, som andre menigheter, sett seg nødt til å avlyse gudstjenester og utsette samlinger en tid framover.

 

Alt på grunn av corona-epidemien. Dette er krevende, både for den enkelte av oss og for våre fellesskap!

Vår bevegelsesfrihet har blitt betydelig begrenset! Vi kan ikke lenger komme sammen!

Men vi kan fortsatt komme!

 

Kom til meg, sa Jesus, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile!  (Matteusevangeliet 11,28)

 

Å komme! Det er kjernen i den kristne tro. Den kristne tro handler om at Jesus, at Kristus kom. Han kom fordi hans Far sendte ham til en verden som trenger frelse og håp!

 

Den kristne tro handler om at vi får komme. Selv når vi ikke får komme sammen. Vi får komme til Jesus. Det handler om bønn.  Om å legge våre egne og andres liv i Guds hender.

 

Hver uke besøker jeg mor og far, som begge bor på Sola sjukeheim. Nå kan jeg ikke lenger komme til mine foreldre.  Men jeg kan fortsatt komme til Jesus. Jeg kan fortsatt be. Jeg kan fortsatt legge mine foreldre, mine nærmeste og min menighet i Guds hender!

 

Kom, sa Jesus!

 

Det gjelder meg. Det gjelder deg. Det gjelder oss alle, for Jesus sa:

Kom til meg ALLE dere som strever og bærer tunge byrder.

 

Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!

Tilbake