Bibelhilsen og søndagstanker


Det å høre lyden av skjør stillhet er godt.

 

Ukens bibelhilsen 11.06.2020:

Skrevet av: trosopplærer Anders Primstad

Nåde være med deg, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus!

Ett av mine favoritt ord i Bibelen er å høre. Jeg vet ikke hvorfor, men når det står om å høre i Bibelen, så er det påfallende noe som skjer. Enten at folkemengden fikk høre hva Jesus sa, eller at Jesus fikk høre om noe. Det er alltid litt action rundt ordet å høre. Så liker jeg selv å høre, om det skulle være å høre gode historier, eller det å høre om alle turene til Brekenuten av Morten. 

Nå som sommeren er rett rundt hjørne, så blir kanskje det å høre litt glemt i alle sommerens aktiviteter. Da er det viktig å stoppe opp og høre. Ofte har jeg tenkt at det er i de store anledninger Gud snakker til oss for at vi skal høre, men slik er det ikke alltid. Eksempelvis på det finner vi i 1. Kongebok 19, når Elia er på Horeb. 

«Foran Herren kom en stor og sterk storm som kløyvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden lyden av skjør stillhet» 

Ofte karakteriserer vi sommeren som lav sesong for kirkelig aktiviteter, som om det er noe negativt. Jeg vil heller se på det som en mulighet. Kanskje er dette sommeren du skal vær stille for Gud? Ikke la prestasjoner og jag etter å få med seg alt vær i fokus, men kom tomhendt til Gud i bønn og stillhet. 

Det å høre lyden av skjør stillhet er godt. Jeg synes det er godt å være stille foran Herren. Det er ikke alltid det skal så mye til. Det enkle, er ofte det beste. Eller. For noen er det virkelig vanskelig å vær stille. 

Vær stille for Herren, og vent med lengsel på Ham.

 

Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!

                                                                                       

Ukens bibelhilsen 03.06.2020 Morten Sandland

Nåde være med deg og fred fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus!
 
«Når livet er rosenrødt, klarer vi oss med å vite om Jesus, sitere ham og tale om ham. Men det er først i lidelsen vi lærer Jesus å kjenne.»
 
Livet var på mange måter rosenrødt for Joni. Hun levde et aktivt liv. Hun elsket å ri, å spille tennis og ikke minst å svømme. Helt til livet som 17-åring tok en dramatisk vending. Joni stupte i sjøen, som så mange ganger før, men feilvurderte dybden i vannet, med det tragiske utfallet at hun ble lam fra skuldrene og ned.
 
«Når livet er rosenrødt klarer vi oss med å vite om Jesus, sitere ham og tale om ham. Men det er først i lidelsen vi lærer Jesus å kjenne.»
 
I sin selvbiografi forteller Joni Eareckson usminket om sinne og depresjon, om selvmordstanker og om tvil. Men også om håp og mening. For gjennom lidelsen lærte hun Jesus å kjenne. I mange år delte Joni sine tanker om livet og troen ved å skrive og male med munnen og fortsatt i en alder av 70 år får hun være til hjelp for mange som lider og som kjemper med livet og troen.
 
Hvorfor? Det handler om troverdighet. Det handler om levd liv.
 
Vi skal ikke bagatellisere ulykker. Vi skal ikke oppsøke lidelser.
Men når vi møter lidelse, for det gjør de fleste av oss før eller senere, skal vi vite at Jesus ønsker å møte oss også i lidelsen, at han ikke er fremmed for lidelse. Snarere tvert imot, for vi vet at Jesus led for oss og fortsatt lider med oss.
 
Kristen tro handler ikke om overskudd, om at vi må ha et visst overskudd av tro eller forstand. Kristen tro handler om underskudd, om at vi ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus eller komme til ham.
 
Kristen tro handler om at Jesus kom og at han vil komme oss i møte, hver dag.
Også når dagene er onde. Også på nødens dag.
 
 «Kall på meg på nødens dag», sier Gud.
«Så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære» (Salme 50, 15)
 
Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!
                                                                                                           

Ukens bibelhilsen 20.05.2020 Morten Sandland

Nåde være med deg og fred fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus!

De siste ukene har døren til kirken stort sett vært stengt. Bare noen utvalgte har fått kommet inn gjennom døren til kirken, til dåpsgudstjenester og til begravelser.

Det står en hel del om dører i Bibelen. Om trange dører. Om lukkede dører. Men også om åpne dører. I Johannes Åpenbaring står det:

«Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge» (Johannes Åpenbaring 3,8)

En dør som ingen kan stenge. En dør som alltid er åpen. Mange av oss har med oss bilder fra søndagsskolen, der Jesus står ved døren. Gode og bibelske bilder. For Jesus kaller jo seg selv for døren.

Samtidig handler den åpne døren om noe mer enn døren til himmelen, døren som fører fra døden til livet. Den åpne døren er en dør som står åpen hver dag. En dør inn til Guds barmhjertighet. Bønnens dør.

Den døren kan ingen stenge, verken for deg eller for meg. Den døren står alltid åpen. Selv i tider der døren til kirken har vært stengt.

Ingen kan stenge bønnens dør. Den onde vil gjerne lukke den – men kan ikke. Jesus kan lukke den – men vil ikke.

 

«Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge»

 

Vi gleder oss til igjen å åpne døren til kirken. Ikke bare for noen få utvalgte, men etter hvert for alle som vil komme. Men dersom du vil komme til kirken, men av ulike grunner ikke kan komme, husk at bønnens dør alltid er åpen. Bønnens dør kan ingen stenge!

 

Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!

                                                                                       
 
Bibelhilsen 6. mai 2020 Morten Sandland      Herren er din skygge ved din høyre hånd

Nåde være med deg og fred fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus!

Bibelen er full av bilder fra naturen. Enkle bilder og samtidig dype bilder. Noen av disse bildene blir ekstra tydelige på denne tiden av året. Når det begynner å spire og gro. Når kulden gradvis slipper taket og solen begynner å varme.

 

I en av de mest leste Salmene i Bibelen, Salme 121, brukes et enkelt, men samtidig dypt bilde på Guds trofasthet.

Herren er din skygge ved din høyre hånd.

Jeg må innrømme at jeg til daglig i grunnen ikke er så opptatt av skyggen min.

Jeg er mest opptatt av meg selv, selveste meg. Men hvis vi tenker etter:

Har vi noe som følger oss mer trofast enn skyggen?

Selv om vi vil, kan vi verken selge eller pantsette skyggen vår.

Vi kan heller ikke kutte skyggen bort. Selv om vi ville.

 

Skyggen vår er ikke alltid like synlig. I mørke timer er skyggen ganske svak, så svak at det kan være vanskelig å få øye på den. Midt på dagen når solen en sjelden gang stråler fra en skyfri himmel, kan vi også oppleve at skyggen forsvinner, men bare til vi rekker fram en hånd eller tar et skritt. Skyggen er ikke alltid like synlig, men mens timene skifter, er ingenting så trofast som skyggen.

 

Like trofast som skyggen vil Gud være med oss! Gjennom døgnets og livets vekslende timer. Timer formørket av tvil og motløshet. Timer der motgang og smerte svir som en stekende sol. Timer der solen bare gjør oss godt og livet er godt å leve. Herren er din skygge ved din høyre hånd!

 

At skyggen nettopp er ved din høyre hånd, er et uttrykk for at Gud er trofast og har omsorg for din hverdag og ditt hverdagsliv. Den høyre hånden er den hånden de fleste av oss bruker mest og er mest avhengig av.

 

Gud er trofast og har omsorg for din hverdag, hver dag! Har er trofast og har omsorg både for dagen i dag og for dagene som ligger foran, dager der vi rimelig sikkert vil møte timer med mørke og lys. Dager som vil gjøre oss godt og dager som vil oppleves tunge. Når du ser på din egen skygge, la det minne deg på dette: Gud er trofast! Herren er din skygge ved din høyre hånd!

 

Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!

                                                                                          
Bibelhilsen 22. april 2020 Morten Sandland      Hvordan føles det når alt blir satt på vent?

Nåde være med deg og fred fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus!
Mange av oss har de siste ukene opplevd at livet har blitt satt på vent, at
planer for privatliv, arbeidsliv og menighetsliv har blitt avlyst eller utsatt.
For noen har dette større konsekvenser enn for andre.


De to helgene som ligger foran oss, skulle vi hatt ikke mindre enn seks
konfirmasjonsgudstjenester i Sola menighet. I alt 75 konfirmanter og deres
familier hadde sett fram til å feire en av livets store festdager sammen med
slekt og venner. Men brått ble konfirmasjonsgudstjenestene satt på vent, til
livet er tilbake i et mer normalt gjenge.


Det samme har skjedd for andre grupper, både unge og eldre. Russen har
måtte sette russefeiringen på vent. Arbeidsgivere og arbeidstakere har måtte
sette arbeidsoppdrag på vent. Helsevesenet har vært nødt til å utsette
planlagte operasjoner.


For de som blir rammet, kan det være krevende å oppleve at livet settes på
vent. Enten man er konfirmant og skoleelev eller arbeidstaker og arbeidsgiver
eller man må vente på større eller mindre operasjoner.


Jeg er blant dem som trives best med å ha oversikt over det som ligger foran.
Jeg trives når livet er i rute og trives dårlig med at livet settes på vent. Samtidig
har de siste ukene vært en vekker, fordi jeg har blitt mer bevisst på hva som er
viktig og hva som er mindre viktig i livet og i hverdagen.


Som ung leste jeg nemlig et enkelt hefte av presten Gunnar Elstad, der han
blant annet skrev om prioritering. Det å prioritere noe høyt, skriver Elstad,
betyr ikke nødvendigvis at det er dette vi bruker mest tid på. Nei, det å
prioritere handler om å være bevisst på at enkelte ting er viktigere enn andre
ting i livet.


Førsteprioritet for en kristen er ikke kristne aktiviteter og arrangement, som jo i
disse dager i stor grad har blitt satt på vent. Førsteprioritet for en kristen
handler om relasjon, relasjon til Gud og relasjon mennesker.
Helt uten forvarsel, og uten egentlig å ha ønsket det, har jeg de siste ukene,
plutselig fått tid, rikelig med tid, til å prioritere det viktigste, det jeg i travlere
perioder dessverre ikke alltid er like bevisst på, nemlig tid med Gud og tid med
mine nærmeste.


De siste ukene har jeg blitt minnet om Jesu ord: Søk først Guds rike og hans
rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. (Matteus 6, 33)

 

Som om ikke dette var vanskelig nok å leve etter, fortsetter Jesus:
Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre
seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. (Matteus 6, 33)


For mange av oss er dette lettere sagt enn gjort, men likefullt en viktig
påminnelse når vi opplever at dagene og livet settes på vent.
Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!

                                                                                 
Søndagstanker 26.03.2020 Morten Sandland
Nåde være med deg og fred fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus!
 
Vi reagerer ulikt på motgang.
 
For noen oppleves det som om Gud blir borte når det skjer vonde ting. Det er som om Gud ikke lenger hører eller svarer når vi ber.  For andre kjennes Gud nærmere enn noen gang når livet er tungt. Fordi det blir viktigere enn noen gang å kunne be til Gud. Gud blir vårt trygge holdepunkt.
 
Livet og hverdagen er usikker og krevende for mange av oss for tiden. Hva vil skje framover, her i Norge og i resten av verden?  Hvordan vil livet og hverdagen bli?
 
Vi HAR grunn til å kjenne oss usikre og det er naturlig å spørre. Hvor er GUD i det som skjer?
 
Bibelen gir ikke lettvinte svar på vanskelige spørsmål. Snarere tvert imot. Bibelen tar vanskelige spørsmål på alvor. Bibelen rommer både fortvilelse og klage, ja til og med anklage. Jeg tenker på klagesalmer i Salmenes bok. Jeg tenker på Jobs bok, om den gudfryktige Job som opplevde at det meste ble tatt fra ham. Som lyn fra klar himmel. Velstanden. Tryggheten. Helsen. Familien.
 
Ja, faktisk er det en egen klagebok i Bibelen, nemlig Klagesangene.
 
Ei bok de fleste av oss sjelden eller aldri leser og som prester og predikanter sjelden trekker fram. Kanskje fordi vi helst vil fokusere på det lyse og positive. Israelsfolket var i en fortvilet situasjon. Landet var blitt okkupert og store deler av folket var tvangsflyttet til Babylon. Alt så mørkt ut og ingenting tydet på at situasjonen skulle endre seg med det første.
 
I fortvilelse roper klageren til Gud: Jeg kaller på ditt navn, Herre, fra bunnen av brønnen.(Klagesangene 3,55)
 
Bunnen av brønnen. Det var DER han var og han så ingen annen utveg enn å rope til Gud, fra dypet av brønnen. Han så ingen annen utveg enn å rope og håpe at Gud ville høre.
 
Jeg tror klageren både kunne kjenne på at Gud var langt borte og at Gud var nærmere enn noen gang når han ropte fra dypet av brønnen. Han så ingen annen utveg enn å be og å vente. Vente på at Gud før eller siden ville gripe inn.
 
For han måtte vente. Situasjonen forandret seg ikke over natten. Usikkerheten forsvant ikke i det øyeblikket han ropte. Men han levde i håpet og fortsatte å rope, i lang tid, fordi han ikke så noen annen utveg.
 
Kanskje er det der vi er nå.
Kanskje er det VI som nå må rope til Gud, for våre nærmeste, for vår menighet og for vår verden.
Kanskje er det tid for å hente fram deler av Bibelen vi lett overser eller fortrenge, fordi vi vil unngå vanskelige og krevende spørsmålene.
 
Hvor er du, Gud?  
Hører du meg, Gud?
 
Klageren fortsatt å rope. Det løste seg ikke over natta og alt BLE ikke bra.
 
Men han fikk erfare at Gud hørte:
Du har hørt meg, lukk ikke øret når jeg roper om lindring!
Du kom den dagen jeg ropte, du sa: Vær ikke redd! (Klag. 3, 55-56)
 
Hvor er du, Gud? Hør vår bønn!
 
Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!
                                                                                

 UKENS BIBELHILSEN 18.03.2020 Morten Sandland

Kjære menighet!

Nåde være med dere og fred fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus!

 

I løpet av noen få dager har livet og hverdagen blitt annerledes for de fleste av oss. Vi kan ikke lenger bevege oss like fritt. Vi kan ikke lenger samles på samme måte som før. Sola menighet har, som andre menigheter, sett seg nødt til å avlyse gudstjenester og utsette samlinger en tid framover.

 

Alt på grunn av corona-epidemien. Dette er krevende, både for den enkelte av oss og for våre fellesskap!

Vår bevegelsesfrihet har blitt betydelig begrenset! Vi kan ikke lenger komme sammen!

Men vi kan fortsatt komme!

 

Kom til meg, sa Jesus, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile!  (Matteusevangeliet 11,28)

 

Å komme! Det er kjernen i den kristne tro. Den kristne tro handler om at Jesus, at Kristus kom. Han kom fordi hans Far sendte ham til en verden som trenger frelse og håp!

 

Den kristne tro handler om at vi får komme. Selv når vi ikke får komme sammen. Vi får komme til Jesus. Det handler om bønn.  Om å legge våre egne og andres liv i Guds hender.

 

Hver uke besøker jeg mor og far, som begge bor på Sola sjukeheim. Nå kan jeg ikke lenger komme til mine foreldre.  Men jeg kan fortsatt komme til Jesus. Jeg kan fortsatt be. Jeg kan fortsatt legge mine foreldre, mine nærmeste og min menighet i Guds hender!

 

Kom, sa Jesus!

 

Det gjelder meg. Det gjelder deg. Det gjelder oss alle, for Jesus sa:

Kom til meg ALLE dere som strever og bærer tunge byrder.

 

Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!

Tilbake